Diskrimineres i asylmottak - også på Nordmøre
Vis avissideHver dag blir barn diskriminert i asylmottak i Norge. Også på Nordmøre.
Gloria er 16 og selger sex utenfor Oslo City. Hannaer 14, og blir smuglet til Norge for å selge sex. Smuglerne voldtar henne. linda (16) blir holdt fanget og tvunget til å vaske hus, uten lønn.
Dette er noen av individene bak 139 ungdommer som Fafo nylig dokumenterte er mulige ofre for menneskehandel i Norge. Det på bare to år. I Fafos rapport kommer det fram at mange av ungdommene er innom et asylmottak, og at de som jobber der vet eller aner hva som skjer. Mange tier om det. Det har Cecilia Dinardi kjent på kroppen. Konkret, gjennom overgrep da hun selv satt på et mottak, tolv år gammel. Senere som bistandsadvokaten til mindreårige asylsøkere i Norge. Denne helgen får hun Bjørnsonprisen under Bjørnsonfestivalen i Molde. Bjørnsonseminaret tematiserer integrering, og bør engasjere også nordmøringer.
Blir gjort til byrder
- Slik vi behandler asylsøkere nå, gjør vi dem til byrder for norske lokalsamfunn, ikke ressurser, skriver Tore Vaagen, som har vært daglig leder på asylmottaket i Sunndal. Vaagen ser at flyktningene er «friske, ressurssterke og arbeidsføre mennesker med ferdigheter og kompetanse. De kan bare ikke bli hjemme fordi de får bomber i hodet.»
Hvilke strukturelle grep må styresmaktene ta for å legge til rette for konstruktiv integrering? Dette er noe av det som blir diskutert under Bjørnseminaret. Her får de store massene av asylsøkerne et nært, ærlig ansikt: Cecilia Dinardi og hennes historie som mindreårig asylsøker til Norge. Ble ikke tatt på alvor Cecilia Dinardi er tolv, bor på mottak, og går til ungdomsskolen hver dag. Klassekamerater drar fra skolebenken til hjemmets trygge havn. Dinardi drar tilbake til mottaket, til å se menn stikke hverandre med kniv, utbrente, syke mødre hyle til barna sine, og til selv å bli antastet av to menn. Dinardi har det vanskelig. Men hun er oppdratt til å smile og si at alt er greit. En dag blir tilværelsen i gangene på mottaket for mye. Hun sier hun trenger psykolog. Den ansatte klapper Dinardi på hodet, ler litt og sier at hun er en flink og søt pike.
Ville beskytte andre
- Det verste var ikke overgrepene, men opplevelsen av ikke å kunne beskytte de andre barna på mottaket, sier Dinardi. Dette er blant bildene og lydene hun selv mente hun tålte, men som hun ønsket hun kunne spare de andre barna fra: utbrente, psykisk syke mødre som hyler til og slår barna sine. Annen vold, knivstikking. Bildene sitter på netthinnen hennes den dag i dag. Den dag i dag skjer knivstikking på mottak. I november i fjor døde en 17 år gammel kvinne av knivstikk. Angrepet skjedde inne på mottaket i Sunndal. Mottaket har 260 plasser for voksne, og i tillegg en avdeling med 70 enslige mindreårige. I dag har mottaket 227 beboere. 62 av disse er barn. Avdelingen for de enslige mindreårige har 37 beboere. Bare en av disse er jente. Noen av asylsøkerne sitter bare noen døgn på mottak. Enkelte har bodd der i åtte år, og bor der fortsatt. Og ifølge daglig leder Tore Vaagen blir ikke behandlingstiden kortere i tiden som kommer. Vaagen mener det er gode grunner til å tro at det tar over et år å behandle sakene. Dagssatsen for livsopphold er 70 kroner. Økningen i asylsøkere driver regjeringen til innstrammingstiltak. De foreslår å fjerne særordninger for flyktninger. Mottakene må bruke mer penger hvis forholdene skal bli bedre. Private asylmottak bidrar til å presse prisene opp for de statlige. Inntjening kommer, ifølge Dinardi, som regel foran omsorg. Selv for barn.
Lovene må iverksettes
- Barn blir systematisk diskriminert i Norge. Vi ivaretar ikke helsen deres. Vi har forpliktelser når det gjelder barns fysiske helse, tannhelse og utvikling og psykiske helse, sier Dinardi, og minner om lovene som sikrer beskyttelse og oppfølging av barn. lovene må bare iverksettes. Tiltak må gjøres. Barn har for dårlig tilgang til barnevernet. De vet ikke at det finnes noe sånt som et barnevern.
- Man burde gjøre noe med organiseringen. De som driver asylmottak må skjerpe driften. Terskelen må senkes for å blande inn barnevernet. Da Erna Solberg ble konfrontert under spørretimen i juni, svarte hun: «Barnevernet og politiet i kommunene er de rette til å hjelpe mindreårige som venter på avklaring på asylsøknader.» Dinardis teori er altså at mottakene unngår merkostnad. «Driften blir gjort på aller billigste vis. Det er på grensen til det uforsvarlige,» mener Dinardi, som selv reiser rundt på mottak. «Det er hjerteskjærende å møte de som bor der,» sier hun, og peker på den opplagte løsningen: Mottakene må bruke mer penger. Men det må også sosiale tiltak til, sier hun. likevel synes hun det er for enkelt å si at staten svikter.
- Lover og konvensjoner finnes. De må iverksettes. Terskelen til barnevernet må bli lavere, sier Dinardi.
Årets forbilde
Førde, mai 2016: Flyktninger venter på behandling av søknaden sin om opphold i Norge. Ansatte ved Hero mottak og noen av asylsøkerne tar iniativ til Ryddegruppen. De rydder Førde sentrum, og rensker en strand for sommeren. Gjengen gjør noe sammen, blir kjent med hverandre og med lokalmiljøet, og får gode tilbakemeldinger fra Førde. Dette er den typen handlinger som Dinardi tror på, sammen med en øke i standard på mottakene.
- Prosjektet genererte sosialkompetanse for asylsøkerne. Det ble en nærhet mellom folk. Det betydde også noe mer enn bare for asylsøkerne. Mange av disse mennenskene sitter på mottak i et år, kanskje to. Vi må se etter det positive i at de er her, sier Dinardi. Stor belastning De som klarer å flykte og kommer så langt som til Norge har ofte mye å fare med. Iblant for mye, ifølge Dinardi, som har bistått mange av de enslige asylbarna som ikke har blitt tatt vare på i Norge.
- Mange er vante til å klare seg selv, og klare seg uansett hva som skjer. De ser ikke selv at de bærer på en stor belastning, og krever ikke et bedre liv. De tenker bare at de skal overleve, sier Dinardi, som selv er et løvetannbarn. For sitt uselviske arbeid ble hun også kåret til «Årets forbilde» av regjeringen i 2011. Ville sagt ifra En dag kommer en ung gutt inn på advokatkontoret til Dinardi. Han er agressiv og har en seksualisert adferd. Etter at gutten har snakket om dette og hint en stund, spør Dinardi: Har du blitt voldtatt? «Ja», svarer gutten. Første gang da han var seks år gammel. Forrige gang for fire år siden. Han har aldri fortalt det til noen før. Hvorfor ikke? «Det er ingen som har spurt. » Akkurat som på flyktningemottaket i Hedmark, der ingen spurte Dinardi om hvordan hun hadde det. Hva hadde hun svart hvis noen spurte? «Jeg hadde sagt ifra», sier Dinardi.
I Bjørnsons ånd
Å skape kanaler for unge å uttrykke seg, også offentlig, er et av hennes siste prosjekter. Det er nødvendig å legge til rette for ytringsfrihet, også i et land som Norge. Når Dinardi får Bjørnsonprisen 10. september, er det ikke bare for hennes egen bruk av det frie ord. Prisen, som går til noen som jobber for menneskerettigheter og ytringsfrihet i Bjørnstjerne Bjørnsons ånd, blir også gitt Dinardi fordi hun, som Bjørnson i sin tid, er nasjonsbygger i et postmoderne Norge.
"Terskelen må senkes for å blande inn barnevernet."
Bildetekst:
- FÅR PRIS: Statsråd Audun Lysbakken og HKH kronprins Haakon sammen med Cecilia Dinardi i 2011, da hun ble kåret til Årets forbilde. Lørdag får hun Bjørnsonprisen i Molde.
© Tidens Krav