Ikkje langt frå basen bur tebonden Pasi. Hans blikk er retta mot dei nære tinga, mot grønsaker og teplanter. Hans mål er å få dei til å vekse, trivast – og smake godt.
Gjennom å skildre alt fra dei høgste, tynnaste luftlaga til dei minste minerala i jorda, utforskar Karlsvik personlege og nasjonale relasjonar. Ho let kvardagen til menneska i Sikkim spele seg ut mot ein global bakgrunn, og viser korleis politiske, økologiske og militære forhold er ein del av dette dagleglivet.
Frå bokmeldingar:
En svimlende leseropplevelse (...) Karlsvik har funnet et språk som holder (...) en roman som åpner for leserens egne tanker og som vokser seg utover sin egen beskjedne størrelse.
Anne Cathrine Straume, NRK
(Anne Cathrine Straume, NRK)
Mette Karlsvik bruker et lite stykke Himalaya til å reflektere over store spørsmål om økologi og politikk (...) Det er imponerende hvordan Karlsvik bruker den likeframme narrative motsetningen mellom luft og jord til å skrive fram en lyrisk og overraskende tekst, hvor Venors emosjonelle berg-og-dal-bane i den instrumentelle cockpiten og Pasis utforskning, klassifisering og beskrivelse av naturen, overskrider det som fort kunne blitt en banal litterær sjablong.
Erik Engblad, Klassekampen
Man fascineres av Karlsviks detaljkunnskap om noe så forskjellig som tedyrking og beherskelse av et jagerfly (…) Mest imponerer likevel boka som en slags reiseskildring. Her er noen fantastiske beskrivelser av landskapet sett fra jagerflyet og gården, av smakene og luktene i indisk Himalaya. Av monsunvindene og -regnet, som gjør teen perfekt i smak. «Den beste hausten er etter monsun» er kort sagt en overmåte sanselig bok.
Maya Troberg Djuve, Dagbladet
'Den beste hausten er etter monsun' deler dokumentarismens sans for etterrettelighet, også på detaljnivå. (…) I et språk som flyter lett og enkelt, er tonen samtidig distinkt. Rytmen er Karlsviks egen og gjør henne lett å skjelne fra andre skrivende.
Elisabeth Frøysland Pedersen, Morgenbladet
Blant yngre seriøse og produktive forfattarar er Mette Karlsvik i fremste laget. I tillegg til å vera sjangermedviten, er ho kunnskaps-, tanke- og kjenslerik (…) [Romanen] er sett saman av to skilde forteljingar, med kvar sin eg-forteljar, ei norsk kvinne og ein mann frå Sikkim, men så vakkert føydde saman at dei to forteljingane blir eitt heilskapleg - om komplisert - kunstverk, i form og meining.
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
Presist og vakkert språk (...) Det lille formatet hindrer ikke Mette Karlsvik i å slå opp et stort lerret, der hun forsøker å vise de store sammenhengene vi alle inngår i, hvordan storpolitikk influerer den enkeltes liv helt ned på hverdagsplanet.
Turid Larsen, Dagsavisen